En blits på kamera fanger bevegelsen til personen mens bakgrunnen blir slørete på grunn av lang lukkertid.

Fryse bevegelser med blits

«Blitsen fryser altså bevegelsen, og når jeg fotograferer beveger jeg på kameraet og følger mannens hastighet – da blir bakgrunnen uskarp og får slørete mønster.»

Av Lars Åke Andersen 9.11.15

I dag skal jeg viderebringe en teknikk særlig brukt av pressefotografer, men som fint kan brukes i andre sammenhenger. Det er en teknikk som gjør bruk av litt lengre lukkertid enn man hadde tenkt og bruk av blits. Utgangspunktet var en konferanse jeg var på for Dagens Næringsliv, og det er ikke store variasjoner i hva folk gjør på slike sammenkomster, de sitter, de går til talestolen og de sier noe i mikrofonen. I pausen mingles det.

Denne statssekretæren skulle jeg ha et bilde av, og jeg hadde allerede tatt noen bilder av han før han skulle gå til talerstolen. Dermed tenkte jeg at jeg kunne prøve denne teknikken, jeg satte kameraet på manuell eksponering (M) og satt lukkertiden ned til 1/20s. Det er en lukkertid som gjør at dersom folk er i bevegelse vil jeg ikke klare å «fryse» dem, de vil blir kraftig uskarpe, med ISO på 2000 og blender på f/7.1 blir bakgrunnen passe lys. Men hovedpersonen vil altså bli for uskarp med disse innstillingene.

Det er her blitsen kommer inn, den må på for å lyse opp mannen når han kommer. Og blitsen fryser altså bevegelsen, og når jeg fotograferer beveger jeg på kameraet og følger mannens hastighet – da blir bakgrunnen uskarp og får slørete mønster. Alt i alt skaper dette en seperasjon ved at personen skilles bedre fra bakgrunnen og det blir litt mer smell over bildet. Det får nok ingen pris for beste foto, men oppdrag likevel utført på en hakket mer spennende måte.

Teknikken fungerer best i større rom og når det ikke er for mye lys. Er rommet for lite og for lyst vil trolig blitsen lyse opp og fryse alt slik at det ikke bakgrunnen blir slørete. Det krever også litt eksperimentering og erfaring for at det skal sittehttp://frifoto.no/fotoleir/wp-admin/post.php?post=4064&action=edit#save.

I oppslaget i avisa ble likevel bildet ikke brukt, historien til journalisten handlet om noen andre jeg tok bilder av samme sted. Sånn er livet.

Bildet under er nesten samme teknikk. Men her er både forgrunnspersonen og bakgrunnen skarp, mens folkene rundt hurtigrutesjefen er i bevegelse. Personen i rød jakke står i ro og blir dermed skarp. Jeg har en blits plassert til venstre for hovedpersonen, men denne teknikken kan også brukes uten ekstra lys. Her har jeg kameraet på stativ og en relativt lang lukkertid, noe som gjør at folkene som går forbi blir lett uskarpe. Men de er også viktige, mest fordi saken handler om økning i passasjerer på båtene. Som så ofte i bilder handler det litt om separasjon, man ønsker at hovedobjektet man tar bilder av skal skille seg fra det andre og stå litt fram. Det gir en stoppereffekt på bildet, håper jeg, og midt oppi det hele har det en referanse til verdens første fotografi av et menneske.

Les videre under bildene.

En viktig del av det å lære seg fotografiet å kjenne er å ta del i dens historie – altså å bli kjent med pionerene og utviklingen, fra begynnelsen på 1800-tallet og frem til i dag. Det finnes mye informasjon om dette å få tak i, men jeg kom på dette bildet når jeg skrev om bildene over. Dette er det første kjente bildet i historien som inkluderer et menneske. «Boulevard du Temple», av Louis Daguerre ble tatt i 1838 og litt nede mot venstre ser man en mann som står med foten oppå noe. Hovedteorien er at han står hos en skopusser. Dette er grunnen til at han blir med på bildet, han står i ro lenge nok. Den gangen tok det kanskje ti minutter å ta et bildet. Så andre folk som spaserer og hester i gatene kommer ikke med på bildet. Dette er altså effekten av lang lukkertid i ekstrem form. Den gangen måtte man, i dag kan man hvis man vil.

Andre saker fra frifoto.no