A, P, A, Av, S, Tv, M

1. Aperture = Blenderprioritet Nikon: A Canon: Av

Du stiller inn blenderåpning, så velger kameraet lukkertid etter beste evne, fint når du vil ha kontroll på dybdeskarphet. Velger du for eksempel f/2.8 som blender, blir det en kortere dybdeskarphet i bildet. Fint når du vil fotografere noe som er skarpt mot en uskarp bakgrunn. Velger du 5.6 som blender, har du en grei mellomting, mens for eksempel f/16 gir skarphet over et større område. Det kan være bra om du fotograferer landskap og vil at både forgrunn og bakgrunn skal være mest mulig skarp. Liten blender slipper inn mindre lys, noe som krever lengre lukkertid – derfor ser du ofte naturfotografer bruke stativ, da er kameraet stødigere og du kan ha lang lukkertid uten at skjelvende hender gjør at bildet blir uskarpt.
Dersom du holder kameraet i hendene: En regel mange fotografer bruker er å ikke ha kortere lukkertid enn brennvidden på objektivet. For eksempel vil et objektiv på 200mm kreve minst 1/200s lukkertid, men det er også avhengig av hvor stødig du er til å holde, om motivet beveger seg og om objektivet har innebygd vibrasjons-kontroll.

2. Lukkerprioritet – S (for shutterpriority) (Nikon S, Canon Tv)

Her bestemmer fotografen seg for en lukkertid, og kamera setter blenderen automatisk. Dette brukes når det er viktig å ha kontroll på lukkertiden – når du fotograferer sport, barn i lek, fugler som flyr og annen action. Lukkertid på 1/500s er bra for å fryse løpende folk.
Det kan også være at du ønsker en lang lukkertid for å panorere en bil eller person i bevegelse. Da får du en slørete bakgrunn, mens bilen blir skarpt fordi du følger den med samme fart med kameraet. Har du sett bilder av elver der vannet ser ut som silkemyk melk? Da settes kamera på stativ med lang lukkertid slik at vannet sløres. Fossefall eller andre ting som ønskes “tåkete” krever stativ og lange lukkertider, f.eks. 1/60s, 1s, 20s.

3. Manuell (M)

I Manuell (M) velger fotografen blender og lukker. Når lyset er vanskelig; mye motlys eller et veldig mørkt motiv krever ofte manuelle innstillinger. Når jeg fotograferer med studioblitser bruker jeg også manuelle innstillinger. Det er viktig å kunne bruke denne, da har du full kontroll.
Automatikk:
De fleste kamera har stort sett de samme innstillingsmulighetene, men det kan hende litt ulike navn og symboler brukes. P står for programautomatikk, velger du denne bestemmer kamera seg for hvilken blender og lukker som skal brukes, uten at du helt har kontroll på hva som skjer. Det er sikkert fint for nybegynnere, men jeg må si at jeg selv aldri har brukt denne innstillingen. Det finnes andre måter som også er automatiske, men der du har litt mer kontroll likevel.
På kameraet kan du velge programmet A (eller Av= Aperture value). Da bestemmer du blender, så velger kameraet lukkertid. Passer best til makrobilder, portretter og naturbilder.
Hvordan vet kameraet på automatikk hvilke innstillinger den skal gjøre? Den har en innebygd lysmåler. Men den kan ikke se og avgjøre motivet, så tar du bilde av en liten person med mye lys himmel, vil kameraet prøve å gjøre himmelen mørkere og rett eksponert. Da blir gjerne personen for mørk. I slike tilfeller er det best å bruke manuell (M), eller bruke eksponeringskompensasjonsknappen om du har det. Om du tar bilde på en scene med masse mørk bakgrunn, vil kameraet prøve å gjøre det mørke lysere og personen i spotlyset vil bli for lyst.

I Lightroom kan jeg se hvilken blenderåpninger som er brukt, det ser ut som f/2.8 er mest i sving hos meg, det gir ofte en lett uskarp bakgrunn uten å gjøre den helt slørete, og gir noenlunde raske lukkertider.

Tekst/foto: Lars Åke Andersen (c)

Kameramodus

Eksponerings-kompensasjon er en knapp på mange kamera der symbolene + og – står. Bruker du autofunksjon, for eksempel P. Kan du likevel gjøre motivet lysere eller mørkere ved å bruke denne knappen.

Iso 125, 1/4000, f/1.4, 50mm